Færgeli i Steinkjer kommune
Et eldorado for jakt, fiske og friluftsliv
Området Færgeli ligger i nye Steinkjer kommune (tidligere Verran), og har grense mot nye Namsos kommune. Gjennom det 18. hundreåret solgte de danske konger en rekke allmenninger i Norge for å skaffe større inntekter til den sterkt anstrengte statskassen. Den 26. mars 1799 ble det utlyst auksjon over Betstaden kongelige almenning som den da hette under dansketiden, og omfattet da Follafoss og Fergeli allmenninger. Tilslaget fikk Christian Johan Muller på Vinje gods i Mosvik for 8155 riksdaler.
I 1820 ble allmenningen solgt til Hans Wingård Finne i Trondheim, som igjen solgte den til Ytterøens kobberverk i 1850 for 2250 spesidaler. Kobberverket hadde så allmenningsrett til i 1869, da den ble utskilt fra kobberverket på Ytterøy og solgt til en Oslo-advokat som het Henrik Homann.
I april 1901 ble AS Folla stiftet (Folla Tresliperi) – og samme år ble Follafoss allmenning overtatt av AS Folla, og Fergeli allmenning ble solgt til Spillum Dampsag og høvleri v/P. Torkilsen, Namsos.
Spillum Dampsag hadde Fergeli til 1936 da firmaet gikk konkurs. I 1937 søkte så Namsos Sparebank – som hadde pant i Fergeli – Malm kommune om konsesjon for å overta Fergeli etter Torkilsens konkursbo, til en angivelig pris på kr 25.000,-.
I denne tid var Malm kommune under administrasjon og en skulle tro det var lett å skremme de kommunale myndigheter med den forholdsvis høye pris som var satt på Fergeli. Men heldigvis var de kommunale myndigheter våkne og ante at her var det noe muggent, og de gjorde derfor straks sin forkjøpsrett gjeldende.
Det skulle senere vise seg at det ikke gikk så lett som en fra først trodde. Banken bestred kommunens forkjøpsrett og det ble da anlagt sak. Kommunen fikk medhold av Inderøy herredsrett, men tapte for Lagmannsretten. Saken gikk så til Høyesterett som den 20/10-1948 avsa følgende dom:
- Malm kommune er berettiget til å erverve eiendommen Fergeli, g.nr. 25, b.nr. 2 i Malm kommune for kr 6.146,83.
- Namsos Sparebank plikter å utstede skjøte til Malm kommune på eiendommen Fergeli, g.nr. 25, b.nr. 2 i Malm kommune for kjøpesum kr 6.146,83.
- Partene bærer hver sine omkostninger.
Færgeli har i alle år blitt brukt av gårdene i området til utmarksbeite, seterdrift og slåttenger og mange setervoller kan den dag i dag tydelig ses. I tillegg må det nevnes kraftverket som ble anlagt i Færgfossen nedenfor Lissferga ca. 1920. Dette skaffet strøm til gårdene i Beitstad og Malm og var i sin tid en viktig kraftleverandør til Fosdalen Bergverk. Kraftverket brant ned i 1931 og ble aldri gjenoppbygd.
Færgfossen var i enda tidligere tider brukt til sagbruksdrift. Capitaine Niels Bull søkte i 1751 om å få starte sagbruk i fossen. Året etter (18/1 1752) fikk Bull , som da var avansert til major, kgl. Bevilling til bygging og drift av sagbruk i Færga. Han skulle få skjære 1500 bord for året, mot å betale 18 rdlr. i fæste og 3 rdlr. i årlig avgift. Sagbruksdrifta må ha gått noe hardt ut over skogen i almenningene, for ved kgl. Forordning av 9. juli 1771 ble det freda for hogst av sagtømmer.
Dette var litt historie, så tilbake til nåtida: Tørbjørn Landsem, opprinnelig fra Malm, kjøpte Færgeli av Verran kommune i 2014 og dannet Fergeli Eiendom as. Landsem ønsker å utvikle eiendommen og har nå fått godkjent reguleringsplan med utbygging av flere hytter og ny veg inn til området, samt tilrettelegging for både hytteeiere og dagbrukere. I tillegg er 6575 dekar av eiendommen nylig blitt til Ferjlia naturreservat. Formålet med naturreservatet er å bevare et område med gammel og lite påvirket skog, som med sine naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har særlig betydning for biologisk mangfold, særlig knyttet til gammel skog under naturlig dynamikk av kategorien oseanisk granskog med tilhørende arter, og innslag av arter på olivinberggrunn. Jakt-fiske og friluftsliv kan utføres som tidligere med visse forbehold, bl.a. skal tørre gran- og furutrær bevares. Normal vedbruk av kvist til bålbrenning kan aksepteres.
Men Færgeli er i første rekke et rekreasjonssted for folk som ønsker å bruke fritida si på hytta eller ta dagsturer med fiskestanga eller en skitur på vinteren i et flott fjellterreng over tregrensa. Færgeli har i dag rundt 140 hytter og grunneier har nå fått tillatelse til å bygge ut med flere tomter både ved Lissferga og ved Langvatnet. Så den som er interessert i ny hytte i et flott fjellområde kan bare ta kontakt med grunneier.
Småviltjakta er også meget populær i området med bra tilgang på både lirype og skogsfugl. I tillegg drives det også jakt på storvilt. Undertegnede har selv drevet småviltjakt i området siden sent på 70-tallet. Her har samme gjengen hatt utgangspunkt i ei hytte ved Rundhaugvatnet. Her sitter omtrent orrhanen på dørtrappa og vegen er kort til både Færgheia og Esplingheia med bra med ryper. Færgheia, Langvassheia og Svartvassheia er gode rypeheier. Rypetettheten varierer selvsagt fra år til år, men jegerne i Rundvassbu har ikke større krav enn at det skal bli nok ryper til en rypemiddag kvelden før hjemreise. Dette har klaffet hvert år og målet med jakta har blitt nådd, i tillegg er selvfølgelig det sosiale meget viktig. Kveldene foran vedovnen med de gode historiene gjenfortelles stort sett hvert eneste år til like stor begeistring. Hytteboka er et eget oppslagsverk og kan blant annet formidle at det i 1982 ble skutt over 30 ryper til sammen av jegerne i denne hytta. Sammenligner en dette med de siste års resultat viser det at rypebestanden har blitt kraftig redusert siden den gang. Grunneier samt Verran kommune betaler derfor gladelig ut skuddpremie på både rev, kråke, ravn, røyskatt og mår. I tillegg er det innført en baglimit på to ryper pr dag og 14 ryper pr sesong for hvert jaktkort.
Tekst og foto Ole Vanebo